Kjørar deg opp!

Bare ikke dy meg til å bry meg lengre
Eg kommer hjem på morgenen og kjenner at det fortsatt brenner
Denne byen -eg fikser ikkje det, bare fiks meg opp -ja, fikser du det
Ondt som faen men det hører vel med, kjører deg opp for å kjøre meg ned
Så la kroppene bli kald
og ta oss ut av våre skall

Dette e for godt, for godt til å være sant
Se her hele verden, se kem eg fant
piken med sviket og gutten som aldri får nok
La de si ka de vil, de vet ingenting om oss

Det har skjedd så ufattelig mye på en uke, et helt liv har blitt stappet inn på syv korte dager. Det er akkurat som livet har gått forbi i lysets hastighet, og jeg har blitt sittende fast, bomstille på et sted. Jeg har flyttet på møblene i leiligheten flere ganger, og jeg har malt den, alt dette for å ha noe annet å tenke på, for å ikke bli gal. For å sysselsette hjernen. Jeg har kjørt meg fast i et mønster, i faste vaner og jeg er sikker på at det ikke er lenge før jeg stagnerer totalt. Men dette skulle jo handle om kjærlighet. Nå skulle jeg bli brutalt ærlig og legge ut om mine opp og nedturer. Mitt faste forhold og min første kjærlighet.
‎

"Jeg har glemt min første kjærlighet, og det er med vilje. Fy faen så pinlig!"

Jeg har aldri vært noe kjærlighetsperson. Jeg er verdens største hykler. Jeg lyver til megselv hele tiden. Og jeg sier ting som "Vennskap kommer først." Etterpå blir jeg sammen med han jeg regner for å være den nærmeste guttevennen jeg har. Og når forholdet er slutt, hva skjer da? På et eller annet tidspunkt kommer jeg til å ødelegge for megselv. Jeg er en sånn som ødelegger for megselv. Jeg er veldig selvdestruktiv og dette får konsekvenser. Jeg spøker med han og sier at når vi slår opp så må vi dele opp dagene, siden vi bor i samme område og har veldig mangen felles venner. Jeg sier: "Du kan få gå på butikken på mandager, onsdager og fredager, så går jeg på tirsdager, torsdager og fredager." Han kjenner meg godt nok til å se hva som ligger bak og istede for å si noe, så blir det pinlig stille enstund før han sier: "Jeg blir aldri lei av deg!" Forholdet fungerer, det er det ingen tvil om. Til tross for slike episoder hvor den onde delen av meg tar over og prøver å sabotere alt. 
Det er enkelte øyeblikk som bare får meg til å vikle meg enda mer oppi dette kjærlighetssurret. Som når han skriver handlelister og nederst på handlelisten står det Fluffy Ponni. Sist jeg sjekket har ikke Rema 1000 fluffy ponnier, men det gjør ingenting, det er prinsippet.

Fluffy ponnier og handlelister er det som gjør meg mykere med tiden. Det er det som gjør at jeg går fra å være steinkald til å bli en håpløs romaniker. Og det som gjør at jeg holder ut med disse øyeblikkene som gir meg samme følelse som where the whild tings are gir meg!