Nevrotisk gatepop

Det e ikke kjærlighet, det e besettelse. Og det styrer rett mot egen henrettelse

Hvorfor utsetter jeg megselv for blogging i det hele tatt? Dette er som det paret som slår opp og blir sammen igjen hele tiden. Man blir liksom litt lei av det til slutt. Akkurat som par som skriver hjerter og kliss på wallen til hverandre på facebook, tilslutt må noen si i fra, og denne noen ender opp med å bli meg tilslutt! 

Hykleren i meg slår til. Folk spør: Blogger du?  Jeg ler. "Blogging? Hva er det?" Det er kleint å måtte innrømme at jeg har et enormt eksponeringsbehov. Det er kleint være fjortiss. Men på slutten av dagen, så skriver jeg ned alt.." Kjære blogglesere og følgere, idag spiste jeg rundstykke med ost på til frokost. Jeg drakk cirka to kopper kaffe og en kopp te." Jeg er veldig interessant på den måten.

Peace out homies