Livet

Jeg husker stunder som da jeg satt i bilen da det regnet, og latet som om regndråpene rente om kapp til mållinja. Du vet når regnet pisker mot ruten, og det danner seg dråper.

Jeg vil ut og se verden idag. Idag er jeg eventyrlysten og begeistret. Livsglad, men fremdeles nevrotisk.

Igår tok jeg bybanen, vi løp over stien oppe med sletten i mørket, det er i sånne stunder jeg kjenner at jeg lever. Når man går gatelangs om natten og alt rundt deg er stille, bortsett fra hovedveien nede med hallen, der kan man høre en og annen bil suse inn i damsgårdstunellen. Livet er fint i sånne stunder.