Min første safaritur

Bare reiste fra Bergen. Pakket koffert, sa adjø til typen og tok av. Denne turen har vært planlagt lenge, likevell kom det som et slag når dagen var der og jeg måtte multitaske litt. Pakke med en hånd og vaske med den andre. I innsjekkingen holdt jeg på å miste billetten min, en mann tok fra meg sminkefjerner og dusjgreie, jeg tok det fint. I will survive.

Reisepartneren min legger frem badetøy. Da hun først sa: "Ta med deg badetøy, så får vi badet litt når vi er i Bodø." Så trodde jeg faktisk jenta hadde fått slag. Men det viser seg at de har et badeland her, kan du tenke deg. Igår satt vi på tidenes dårligste kinarestaurant. innvollene mine følte seg både misbrukt og trakkasert i etterkant. Reisefølget, altså Benedikte, satt og skrev ned hva som skjedde rundt oss i en notatblokk. Det er vell sånn der er å være blogger på heltid. Kjenne det kribler i fingrene. JEG MÅ SKRIVE- følelsen. I bakgrunnen hørte vi Katy Perry, med en sang jeg aldri har hørt før hvertfall, menyutvalget sto mellom kebab, kinamat eller burger, og mannen snakket dårlig bodødialekt og kinesisk. Kulturclash folkens!

Jeg fortalte henne historien om mitt første safaritur med pappa. Nå tenker dere kanskje på en ekte safari, men dere har blitt lurt. For det er altså ikke snakk om noen safari med løver og giraffer, tvert i mot. Her snakker vi safaributikken, located på lagunen, med tidenes vanskeligste vareoppsett. Jeg var vell rundt 4 år, det må ha vært noe sånn, siden jeg husker alt.. Safari har forskjellige kaffibønner du kan male og lage kaffi etter din egen "unike" smak. Disse sto i beholdere, og såklart var det mulighet til å gripe og ta sånn det passet deg. Jeg, som på den tiden hadde oppdaget sjokolade, tenkte at dette var en gyllen mulighet til å snike til meg noe godis. Jeg grep sikkert en håndfull kaffebønner og stappet det fort i munnen, så ingen skulle ferske meg tenkte jeg at jeg skulle tygge alt så fort som mulig. Det var ikke før jeg hadde tygget alt at den bitre

kaffesmaken kom. Tidenes lærepenge! I dag er jeg sykelig opphengt i kaffe, det er enten derfor, eller på grunn av den kjekke svensken som jobber på Bocca at jeg går dit. Stereotypisk svensker å jobbe på baristaer og utesteder i Norge.

Dagens bilde blir noe utenom temaet, jeg har ødelagt kameraet mitt. Ikke at jeg noensinne brukte det. Lat fotograf. Bildet er overredigert og lite interessant. Men det minner meg om hjemme, ikke spør hvorfor. Det er sommer der hvertfall!