Det var et sånt øyeblikk. Et sånt som endrer hele måten du ser på verden. Før trodde du kanskje at du hadde det fint, at livet ditt var fantastisk og fullt av begivenheter og store ting. Men så, når du virkelig en dag opplever noe fantastisk endrer det alt, og du innser at det du trodde var så bra, kanskje ikke var like bra. Comfort zone is a bitch.
Dette her ute, er min comfort zone. Alt er stille, du hører ikke bilsus fra motorveien eller puster inn sentrumsluften i Bergen. Du blir ikke påkjørt om du går langs veien en kveld. Her ute er det trygt. Her, langt fra sivilisasjonen, på min lille øykommune, med knappe 5000 innbyggere hvor alle kjenner alle. Utforbi har du den store verden.
Om tre dager fyller jeg 18 år, ut i den store verden. Mer ansvar! Mamma sier det er på tide å bli voksen. Pappa er 55 år og later som han kjører på tilfeldige forbipasserende i rundkjøringen. "Ti poeng for å treffa byggefeltbuarana!" roper han. Han blir nok aldri voksen. Jeg blir nok heller aldri voksen.
To dager til Bergen, tre dager til bursdag.
2 kommentarer:
heiiiahiriroro. du skriver fint.
fint e vell ein overdrivelse :D
Legg inn en kommentar