Nevrotisk gatepop

I går kveld regnet det igjen i Bergen, for første gang på flere dager. Det har vært helt unaturlig varmt. Jeg har gått gatelangs om kveldene i dongerijakken og converse og sunget Jonas Alaska sanger. Han der Jonas Alaska kan det. 


I det siste har alt vært helt fjernt fra minnet. Jeg har vært rastløs, så hele kroppen merker det. Jeg har lagt stille om nettene og tenkt. Sittet stille i den lille halvmalte vinduskarmen på soverommet og sett ut. Verden forandrer seg liksom helt om natten. Det er nok mørket. Det blir en helt annen setting. Det er også helt stille.. Og i helgene kan du av og til høre en eller annen rope. Naboen har en hund, den er alltid våken om nettene. Jeg hører den på terrassen, den sleper båndet etter seg på betongen.

Når jeg har natt her i Norge, har min venn amerikaneren dag. Vi blir aldri helt samkjørte på denne måten. Jeg kan ofre all tid i verden for å snakke med han, det har lite å si når vi bor på to forskjellige steder i verden. 


I've been a lot to the movies lately
The last one ruined my heart
I saw the world go down and under,
Everything just fell apart