Jeg har egentlig ikke noe å si. Jeg tror at for engangs skyld så burde jeg bare si takk for meg. Jeg vet ikke hva jeg vil, og jeg lar meg selv bli surret inn i kjærlighetsdramaer som ikke engang eksisterer. Jeg tar hatten av for alle gutter jeg noensinne har vært i nærheten av. Hva jeg tenkte med, det aner jeg virkelig ikke.
På nynorsk heter det så fint "kjærleik".. Og det er det alt dette her er: Bare en lek. Det er de samme opp og nedturene, uavhengig av hvilke personer det innvolverer, og likevel lurer vi oss selv til å tro at denne gangen er det anderledes. Det er aldri anderledes.
Dette vet jeg. Jeg gikk rundt tre kvartaler for å unngå deg, dra ut tiden. Jeg røykte opp en halv pakke Lucky bare for å unngå å måtte konfrontere deg. Fra min side, så er det dødt, oss to. Vi har nok aldri vært noe. Men likevel unngår jeg deg. Kleinheten som det medfølger om vi tilfeldigvis skulle møte på hverandre- Skal det aldri gå over? Skal det aldri bli anderledes?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar