Jeg har fri fra resten av verden, og det føles egentlig ganske naturlig. Å ikke omgås noen gjør ikke noe akkurat i dag. I dag er det bare meg og Paskalev. Musikalske og talentfulle Paskalev.
Det er vår ute. Det har vært vår en stund. Jeg merket den natten jeg var hos mine venner på Landås. Vinduet var åpent og Bergen var stille. Det luktet fuktig vår. På andre siden av Bergen lå Løvstakken, uberørt.
Våren minner meg om mitt første år i Bergen. Snart er det over. Det er fint, likevel trist. Å tenke på menneskene som drar, og de nye som umulig kan erstatte de gamle. Det beste er å få amerikaneren min hjem. etter to lange år borte. Man burde kunne hatt alt. Det skulle alltid vært som den gangen vi gikk over puddefjordsbroen den sommeren du var hjemme. Det var varmt og jeg gikk i skjorten jeg fikk fra min venn med afro.
Jeg merker at jeg ikke er klar for dette enda. Det er for store forandringer. Må det forandres i det hele tatt?
2 kommentarer:
Vi er fleire om å ikkje være klar, kanskje heldigvis.
Håper det! Det er jo ikke tid til noe lengre.
Legg inn en kommentar