Where the wild things are!

Jose Gonzalez – Teardrop

Jeg har sånne øyeblikk.
Om du har sett where the wild things are, så skjønner du hva jeg mener.

Du vet når du har et helt fantastisk øyeblikk, som du skulle ønske varte evig, men så innser du at det tilslutt kommer til å gå over og når det er over, så kommer det aldri til å bli sånn igjen, du kommer aldri til å føle akkurat DET du følte der og da, og alt du sitter igjen med er tristhet og tomhet. Følelsen er litt den samme som når jeg har sett where the wild things are.

Verden er brutal til tider. Å åpne seg helt og vise seg fram helt ærlig og sårbar er skummelt!
Jeg hater å ta kjangser, jeg er ikke typen til det. Med engang jeg er utenfor min egen comfort zone merker jeg at ting er ubehagelig. Jeg liker trygge omgivelser, regler og rutiner jeg kan følge, selv om det gjør meg gal i lengden å gjøre samme opplegget dag inn og dag ut.

Å fortelle noen hva du føler, helt åpent, stå der som en tulling og legge ut om hva du føler, er forferdelig. Man blir sårbar og så lett overrumplet. Det er vanskelig å si suck it up når man risikerer både stoltheten og vennskapet man har med en person. Jeg hater folk som sier:" Hva er det verste som kan skje?" Jeg hater å være sårbar. Jeg er alltid ærlig med folk, men det føler jeg at setter meg sterkere enn andre personer. Det er en ting å være ærlig mot andre, men det er en helt annen ting å være ærlig mot segselv.

Livet er et eventyr, øyeblikket skulle aldri gått over!