Intellektuell lobotomi

"Dagar kommer, så forsvinner de
Så i nettene, men ingen husker de
Koss i helvete vett du ka du skal bli"

Jeg har egentlig ingenting å gjøre på for tiden. Vertfall ikke på dager hvor mine treningsnarkomane venner bruker tiden sin på å svette bort livet sitt. " Vær med å tren da?" You wish. For det første har jeg ikke et behov for å drite meg ut offentlig, det er ikke særlig kult å løfte 10 kg på treningstudio, der alle andre tar 90 i benk, ikke det at jeg kan ta 10 kg engang.. og for det andre så er jeg lat. Skrekkelig lat. Dagen forbrenningen min slutter å virke blir en veldig trist dag. Det sier segselv at jeg kommer til å slite når jeg spiser som fire voksne menn, i tillegg har jeg eg veldig høyt forbruk av snop.

Det at jeg ikke har noe å gjøre på går veldig utover gitaren min. Jeg burde snart være på Jimi Hendrix nivå, ettersom jeg kun sitter med gitaren hele dagen.

Dager forsvinner, jeg husker ikke hva jeg gjorde igår, og langt mindre kommer jeg til å huske hva jeg gjor idag. Mannen på tv savner realisme i prosjektet. Han driver å retter på sin egen dialekt konstant. Om noen år ser dere meg på luksusfellen, yeah mate!