Ute på livet, skaper historie!

Jeg tenker alltid at dette skal bli en blogg som IKKE handler om mine alkoholiserte eventyr, men den gang ei! Gårsdagen var fylt med evig rus. Det var da de åpnet en dunk med hjemmebrent at festen tok en helt ny vending. Det er ikke til å legge skjul på at alkohol, det er min favorittgift. Jeg kan fortelle lange historier om da jeg drakk meg dritings på whiskey, snublet langs bryggekanten og vasset på stranda, eller om hvor totalt drittsekk jeg blir i fylla. Helt apatisk av og til. Jeg kan fortelle deg at det er du som er galt med verden etter et par glass, det er ikke noe problem, jeg eier verken sosial intelligens eller empati av og til.

Gårsdagen derimot var noe helt annet. Ny by, folk jeg aldri hadde møtt før, og hjemmebrent på en dunk, skikkelig proff om jeg tørr si det selv. Jeg føler selv at jeg stadig imponerer selv, jeg holdt meg presentabelt edru, reisefølget mitt derimot, hadde nok litt i promille. Alt gikk fint da vi ble hentet, helt til bilen stoppet, og reisefølget snublet ut døren og rett i bakken.

Det var slutten på en bra kveld for min del. Dagen idag begynte med frokost. Etterfulgt av tidenes lengste og verste fjelltur. Det var brutalt.  Halveis oppe kjente jeg det pumpet i hodet. Etter gårsdagen ville jeg egentlig legge meg med å spy. På toppen kunne vi se lofoten, stort øyeblikk. Egentlig veldig lite belønning for så mye strev. Til tross for vakker utsikt, så skal jeg aldri gå en eneste tur igjen i hele mitt liv. Jeg har et gnagsår på størrelse med alaska og jeg har kolslyd i lungene. Det er nå jeg legger meg ned å dø. Men internettet fungerer, og det er snart middag, så noen lyspunkt er det vell her oppe.