Nevrotisk gatepop

Alle var ute, fuktig kveld på byn, folk vandret langs Rosenkrantzgaten, opp mot Exodus. Det var igår alle var ute, konsumerte en mengde alkohol som fikk leveren og resten av kroppen til å gråte. Det var igår at du fant han fyren som absolutt ikke er bra for deg, og det var igår at på andre siden av kloden min venn Amerikaneren tenkte på meg og jeg tenkte på vennskapet vårt, og hvordan det skal gå et helt år til neste gang.

Min venn Amerikaneren og jeg har åtte timers tidsforskjell. Det verste her er nok ikke avstanden, men tiden. Vi passer aldri sammen lengre. Og av og til, så føles det som om vi vokser fra hverandre. Det er nok litt som med meg og deg, etter Utøya. Du låser deg inne, og jeg klarer nok aldri å knekke deg. For du skjuler det godt, man skal kjenne deg godt for å kunne lese deg.

Det var dagen igår at ting begynte å kjennes komplisert ut. Det var dagen igår at noen hadde den beste dagen i sitt liv.