Nevrotisk gatepop

Alle klager sånn på denne stormen der ute. Den som blåser mellom håret, uler i den lille sprekken mellom vinduet og karmen og som flytter store bygninger. Dette er ikke storm. Dette er luft i bevegelse. Dette er å kjenne den kalde luften på kinnene og kjenne at man lever. Føle seg levende.

Jeg tror aldri jeg har vært så lykkelig som idag. Et kort lite øyeblikk da vinden reiv i meg og det var umulig å stå oppreist. I ørepluggene sang John Olav. Tenk tenkar du, tenkar du? Tenk på meg! Med Nilsen og Gjengen som bakgrunnsmusikk og vinden mot de røde kinnene og den frosne nesetippen. Det korte øyeblikket ble til en lykkerus. Et rush av liv i meg

Det er nok ikke sommer, eller varme dager med jordbær. Det er kalde, våte bergen i Doc Martens og forfrosne fingre rundt en lucky strike. Det er iskald vind gjennom beina, som kjemper mot deg når du tenner lighteren en torsdagskveld på byn.  Og det er 20 kroner for en øl. Jeg drikker ikke øl engang.