Nevrotisk gatepop

And I wonder
When I sing along with you
If everything could ever feel this real forever
If anything could ever be this good again
The only thing I'll ever ask of you
You've got to promise not to stop when I say when
She sang 

Om alt kan være sånn for alltid, om sånne øyeblikk kan fryses ned eller legges på glass. Presse inn et minne i en snøkule og riste den dag etter dag, eller et minne på film, som man kan se om og om igjen. Om livet kunne vært en film, helst en god en, ikke som 500 days of summer. Der går ingenting bra og den søte gutten blir helt knust. En film, hvor når ting blir dårlige, så kan man spole forbi det. Litt som TIVO, livet skulle vært som TIVO, helst med replay og forward knapp, en for å hoppe over.

Da skulle jeg spolt tilbake og sett scener i livet mitt om og om igjen, som disse nettene jeg snakker om, ute på eventyr. Jeg er sikker på at han søte ville spolt tilbake og opplevd de fine stundene med Summer, selv om han hadde 500 av de.